Kapittel 3 · Papirgradering og multigrad
Gradasjon: fra mykt til hardt
Fotopapir fantes i graderinger: Hardhetsgrad 0 gjengav alle gråtoner med smørmykhet, mens hardhetsgrad 5 nesten utelukkende besto av svart og hvitt. Den som ønsket å redde et svakt negativ, valgte hardt papir; den som måtte temme et kontrastrikt negativ, valgte mykt papir. Senere kom multigradepapir, hvis gradering kunne justeres trinnløst ved hjelp av filtre på forstørrelsesapparatet – og med split-grade-printing, en teknikk som kombinerte myk og hard eksponering i samme avtrykk.
Den digitale motstykket er Graderingkurve — det er ikke tilfeldig at den har samme navn. X-aksen er tonen som legges inn, y-aksen den som kommer ut. En bratt kurve betyr hardt papir, en flat kurve betyr mykt papir. I Mobile Darkroom arbeider du med fem faste punkter på en kombinert tonverdikurve, med histogrammet som orientering i bakgrunnen.
Bildet fra øvelsen er tatt i Kings River Canyon: en snøflekkete dal under tordenskyer som tårner seg opp — et motiv som står og faller med graderingen.
Trinn 1: Les malen
Åpne verktøyet Kurve og velg Lysstyrke. De fem punktene ligger på diagonalen: Hver toneverdi forlater bildet akkurat slik den kom inn. Skanningen er ikke et kjedelig utgangsmateriale – histogrammet viser tonenivåer fra 7 til 90 %, og tordenskyene bærer allerede på dramatikk. Nettopp derfor egner den seg som testcase: Graderingen avgjør om denne dramatikken blir mykt dempet eller knivskarpt forsterket.
Trinn 2: Myk gradering
Først «karakter» laget av mykt papir – bevisst et feilvalg for dette motivet, men du bør se begge ender av skalaen en gang. Hev svartpunktet og demp høylysene:
| Punkt | fra → til |
|---|---|
| Svartpunkt | 0 % → 5 % |
| kvarttone | 25 % → 29 % |
| trekvarttone | 75 % → 71 % |
| Hvitpunkt | 100 % → 95 % |
Kurven blir flatere enn diagonalen: ikke ekte svart, ikke rent hvitt, alt glir sammen. Slik fremstår gradering 0 – fløyelsaktig, grå, forsonlig. Portretter og tåkete landskap setter pris på det; tordenbyger gjør det ikke.
Trinn 3: Kraftig gradering
Nullstill kurven først, slik at endepunktene igjen blir 0 → 0 og 100 → 100. Nå følger det motsatte: S-kurven, det digitale hardpapiret:
| Punkt | fra → til |
|---|---|
| kvarttone | 25 % → 17 % |
| trekvarttone | 75 % → 83 % |
I verktøyet Lys legger du til Svart −15, slik at de dypeste skyggene virkelig kommer til sin rett. Kontrasten består av forskjellen mellom de to bevegelige punktene: Det hvite i skyene bryter frem, fjellveggen får skarpe kanter, og himmelen bak cumulustårnene blir nesten svart – nettopp den dramatikken som dette bildet er komponert for å fremheve.
Før og etter
Før
Etter
I motsetning til kontrastregulatoren virker kurven akkurat der du justerer den: Du bestemmer hvilke tonverdier som skal spres, og hvilke som skal forbli uendret. Og fordi kurven også er tilgjengelig i hver maske, er det til og med mulig å utføre split-grade-utskrift: en skarp kurve i himmelen, en myk i forgrunnen.